Table of Contents
Advertisement
4.
Bruk ikke makt når du beveger kateteret eller ledevaieren. Hvis du
kjenner motstand, skal det utføres en røntgenundersøkelse for
å identifisere årsaken til motstanden.
5.
Hvis ledevaieren føres inn i høyre del av hjertet, kan det oppstå
dysrytmi, høyre grenblokk eller perforasjon av karvegg, atrium
eller ventrikkel.
6.
Fyll bare kateteret med steril, normal saltløsning. Dette er
sirkulasjonsvæsken i kateteret.
7.
Kateteret skal inspiseres regelmessig for flythastighet,
bandasjefeste, riktig kateterposisjon og sikre luerkoblinger.
Bruk centimetermerkene til å sjekke om kateterets posisjon er
endret. En potensiell risiko i tilknytning til ballongkatetre med
flere løp er behandlingssvikt, herunder manglende infusjon av
medikamenter gjennom infusjonsløpene.
8.
Bare ved røntgenundersøkelse er det mulig å påse at
kateterspissen ikke har kommet inn i hjertet eller oppdage at
den ikke lenger ligger parallelt med karveggen. Hvis kateterets
posisjon er endret, skal det utføres en røntgenundersøkelse for
å bekrefte kateterspissens posisjon.
9.
Før blodprøvetaking skal de andre infusjonsportene der
løsninger infunderes, lukkes.
10. Bruk en sprøyte på 30 ml eller mindre til blodprøvetaking.
11. Sprit og aceton kan svekke rørmaterialets struktur. Vær derfor
forsiktig ved infusjon av medikamenter som inneholder sprit,
eller ved bruk av sprit eller aceton til rutinemessig stell og
vedlikehold av kateteret. Bruk ikke sprit til å fjerne koagulert
blod i kateteret.
12. Bruk en ZOLL avtakbar suturholder og -klemme, som fulgte
med i settet, for å hindre skade på kateteret.
13. Bruk av en sprøyte som er mindre enn 10 ml til å skylle eller
fjerne koagulert blod i et okkludert kateter, kan medføre
intraluminal lekkasje eller kateterruptur.
14. Infunder ikke gjennom de oransje IN- og OUT-luerportene,
da dette vil medføre at det ikke gis behandling.
15. Feber hos pasienter kan oppstå på grunn av infeksjon og/eller
andre årsaker. Ved nedsetting av feber som tegn på mulig
infeksjon, skal det utføres daglige, grundige vurderinger for
å avdekke andre tegn på infeksjon.
16. Vær forsiktig ved infusjon av medikamenter som kan påvirkes
av lave temperaturer (ned til 4 °C). Løsninger som inneholder
mannitol, er temperatursensitive og skal ikke gis gjennom
kateteret, med unntak av et raskt støt med en konsentrasjon
bestående av opptil 20 % mannitol, etterfulgt av gjennomskylling
med saltløsning. Administrering av en konsentrasjon bestående
av mer enn 20 % mannitol via drypp eller infusjonspumpe,
må foregå gjennom en separat slange.
17. Hjertetamponade: Plassering av permanente katetre i høyre
atrium kan føre til hjerteperforasjon og hjertetamponade.
Helsepersonell som setter inn sentrale venekatetre, må være
klar over denne potensielt dødelige komplikasjonen før
kateteret føres for langt inn i forhold til pasientens størrelse.
Den faktiske posisjonen til spissen på det permanente kateteret
skal bekreftes ved hjelp av røntgen etter innsetting. Sentrale
venekatetre skal ikke plasseres i høyre atrium, med mindre det
er spesifikt påkrevd ved spesielle, relativt kortvarige inngrep,
for eksempel aspirering av luftemboli under nevrokirurgi.
Slike inngrep er uansett risikable og skal overvåkes og
kontrolleres nøye.
18. Kateteret er overflatebehandlet med heparin. Denne kan utløse
eller forverre eksisterende heparinindusert trombocytopeni (HIT).
ADVARSEL. Overstig ikke 100 psi (689 kPa) ved tilkobling
av infusjonssett/-systemer til ZOLL-katetre.
19. For pasienter som skal avkjøles, kan hypotermien i seg selv
forverre enkelte sykdomstilstander. Vær nøye med å overvåke
pasientens homeostase under hypotermi.
•
Hjerterytmeforstyrrelser – både bradykardi og ventrikulær
takyarytmi.
•
Koaguleringsevne. Pasienter med risiko for forstyrrelser
i koaguleringsevnen, skal overvåkes nøye under hypotermi.
•
Blodgass- og pH-analyse. Hypotermi endrer pH-verdi
og PaCO
i hviletilstand. Leger skal være klar over
2
temperaturens effekt på resultatet.
•
Langvarig hypotermi hemmer immunresponsen
og lungefunksjonen.
20. Unngå manipulasjon, innføring og/eller uttrekking av den
overflatebehandlede ledevaieren gjennom en metallkanyle
eller -nål. Manipulasjon, innføring og/eller uttrekking gjennom
metall kan medføre at det utvendige belegget ødelegges
og/eller fraskilles, slik at belegg blir liggende igjen i blodkar.
Dette kan medføre bivirkninger (se nedenfor), som krever
ytterligere intervensjon.
•
steril inflammasjon eller granulomer på innstikkstedet
•
lungeemboli
•
lungeinfarkt
•
hjerteemboli
•
hjerteinfarkt
•
embolisk hjerneslag
•
hjerneinfarkt
•
vevsnekrose
•
dødsfall
ADVARSEL: Intraluminal lekkasje
Intraluminal lekkasje mellom saltløsningsløp og infusjonsløp
er en uvanlig, men potensiell kateterfeil. Ved en slik feil vil steril
saltløsning fra kjølekretsen komme inn i pasienten. Intraluminal
lekkasje fører normalt til alarm om væsketap, som medfører at
systemet stanser. UNDERSØK ALLTID ALARMER OM VÆSKETAP.
Kjølekretsen er et lukket sløyfesystem – alarmer om væsketap
tyder vanligvis på at det har oppstått et brudd et sted i den
lukkede sløyfen. Ved alle alarmer om væsketap skal du kontrollere
at både kateteret og startsettet er intakt (se nedenfor).
Kontrollere at kateteret er intakt
1.
Stans konsolldriften.
2.
Frakoble startsettet fra kateteret. Steng av både kateteret
og startsettet ved bruk av aseptisk teknikk.
3.
Fyll en steril 10 ml sprøyte med slippspiss med steril saltløsning.
4.
Koble sprøyten til IN-luerporten på kateteret, og fjern hetten på
OUT-luerporten. Infunder de 10 ml med saltløsning – den skal
strømme ut av OUT-luerporten.
5.
Steng av OUT-luerporten, og trekk opp 5 ml vakuum.
Hold i minst 10 sekunder. Cirka 4 ml saltløsning, men ikke blod,
skal komme inn i sprøyten, og det skal være mulig å bevare
vakuumet.
6.
Slipp ut vakuumet, og steng av IN-luerporten igjen.
Kontrollere at startsettet er intakt
1.
Se etter åpenbare lekkasjer.
2.
Fjern slangen fra ledningsrøret i pumpen, og inspiser den for
skade (legg den på plass igjen hvis den er uskadet).
3.
Let etter kilder til væsketap langs slangen fra pumpen til pasienten.
•
Se etter skade på og/eller luft i slangen.
•
Inspiser og stram hver luerkobling etter behov (stram ikke
luerkoblinger ved hjelp av instrumenter).
•
Merk. Kondens utenpå slangen er normalt.
4.
Kontroller slangen som går fra pasienten tilbake til pumpen på
samme måte. Undersøk saltløsningsposen for å påse at den
ikke er blitt skadet ved et uhell (spiken kan for eksempel ha
skadet poseveggen).
5.
Sjekk slangen fra saltløsningsposen tilbake til pumpen.
De følgende anvisningene inneholder flere advarsler og forholdsregler.
125/129
Advertisement
Table of Contents
