Tig-Sveising (Kontinuerlig Bue) - Selco Genesis G 200 TLH Instruction Manual

Påtenning og opprettholdelse av buen
Den elektriske buen oppnås ved å gni elektrodens spiss på delen
som skal sveises koblet til jordingskabelen, og når buen gnister
trekkes stangen tilbake til normal sveiseavstand.
For å forbedre tenningen av buen kan det generelt være nyttig
med en økning av strømmen i begynnelsen sett i forhold til svei-
sestrømmen (Hot Start).
Når buen er tent begynner den midterste delen av elektroden å
smelte og renner ned i form av dråper på den delen som skal
sveises.
Den ytre bekledningen av elektroden, idet den forbrukes, gir
ifra seg beskyttende gass for sveisingen som således blir av
ypperlig kvalitet.
For å unngå at dråpene av smeltet materialet som kortslutter
elektroden ved sveisebadet, på grunn av at de tilfeldigvis nær-
mes hverandre, skal slukke buen, er det veldig nyttig å øke svei-
sestrømmen en kort stund til kortslutningen er forbi (Arc Force).
I tilfelle elektroden festes til delen som skal sveises anbefales det
å redusere kortslutningsstrømmen til et minimum (antisticking).
Utføring av sveising
Hellningsvinkelen for elektroden varierer alt ettersom antallet
sveisestrenger. Elektrodens bevegelse utføres normalt med svin-
gninger og med stopp på sidene av strengen slik at man unngår
en opphopning av tilførselsmateriale midt på.
Fjerning av metallslagg
Sveising med bekledte elektroder gjør at man må fjerne metall-
slagget etter hver sveisestreng.
Fjerningen skjer ved hjelp av en liten hammer eller slagget bør-
stes vekk i tilfelle det dreier seg om skjørt metallslagg.

9.2 TIG-sveising (kontinuerlig bue)

Innledning
Fremgangsmåten for TIG-sveising (Tungsten lnert Gas) er basert
på prinsippet av en elektrisk bue som gnister mellom en usmel-
telig elektrode (ren wolfram wolframlegering, med et smelte-
punkt på cirka 3370°C) og delen: En atmosfære med uvirksom
gass (argon) gjør at badet beskyttes.
For å unngå farlige inklusjoner av tungsten, skal elektroden aldri
komme bort i den del som skal sveises og derfor dannes en lad-
ning i H.F.-generatorn for å gjöre at den elektriske buen kan
aktiveres med fjernstyring.
Det finnes også en annen måte å starte på, med reduserte inklu-
deringer av wolfram: Start i lift, som ikke krever høy frekvens,
men en startsituasjon med kortslutning ved lav strøm mellom
elektroden og delen: Idet elektroden løftes dannes buen og
strømmen øker til inntastet sveiseverdi.
For å forbedre kvaliteten på sveisingens slutdel er det skikkelig å
kontrollere med presisjon hvis sveisestrømmen synker og hvis
det er nødvendig at gassen kommer ned i sveisingsbadet i noen
sekunder etter buen slokker.
I mange operative tilstand er det godt å bruke 2 forinnstillte svei-
sestrømmer slik at du kan veksle mellom de to nivåene (BILEVEL).
Sveisepolaritet
D.C.S.P. (Direct Current Straight Polarity)
Dette er den polariteten som er mest utbredt (direkte polaritet)
og som gir en begrenset slitasje av elektroden (1) idet 70% av
varmen konsentreres på anoden (delen).
Man oppnår trange og dype bad med høy fremføringshastighet
og dermed lav termisk tilførsel. Med denne polariteten sveises
mesteparten av materialene unntatt aluminium (og dets legerin-
ger) samt magnesium.
D.C.R.P. (Direct Current Reverse Polarity)
Polariteten er omvendt og gjør det mulig å sveise legeringer som
er bekledt med et lag ildfast/tungtsmeltende oksid med et smel-
tepunkt som ligger over metallets.
Høy strøm kan ikke benyttes da dette ville medføre stor slitasje
av elektroden.
D.C.S.P.-impulser (Direct Current Straight Polarity Pulsed)
Bruk av likstrøm gir en bedre kontroll av sveisebadet i spesielle
operative situasjoner.
Sveisebadet dannes av høydeimpulser (Ip), mens basstrømmen
(Ib) beholder buen tennt; dette gjør at sveisingen av formål som
ikke er tykke går lettere og gir mindre deformasjoner, bedre
formfaktorer og danner derfor mindre farer for overopphetning
och gassinklusjoner.
Da frekvensen øker (mellomsterk frekvens) hvis du oppnår en
smalere bue, mer konsentrert og mer stabil og en bedre kvalitet
i sveising av tynnere materialer.
139