Vedlikehold; Rengjøring Av Glass; Fjerning Av Aske; Rensing Og Sotfjerning I Produktet - Jøtul F 3 Installation And Operating Instructions Manual

norsk

Vedlikehold

Rengjøring av glass
Jøtul F 3 er utstyrt med topptrekk (luftspyling). Ved hjelp
av trekkventilen suges luft inn i overkant av ildstedet og
spyles nedover langs innsiden av glasset. Dette systemet
har den fordelen at det gir bedre forbrenning og reduserer
sotbelegget på glasset.
Det vil allikevel alltid dannes noe sot på glasset, men
mengden vil være avhengig av de stedlige trekkforhold og
regulering av trekkventilen. Mesteparten av sotbelegget
vil normalt bli brent av når trekkventilen blir regulert opp
til maks., og det fyres friskt i ildstedet.
Et godt råd! Ved vanlig rengjøring -fukt et kjøkkenpapir
med varmt vann og ta på litt aske fra brennkammeret. Gni
over glasset og tørk deretter med rent vann. Dersom det
er behov for å rengjøre glasset grundigere, er en glassrens
å anbefale (følg bruksanvisningen på flasken).

Fjerning av aske

Jøtul F 3 har utvendig askeløsning som gjør det enkelt
å fjerne asken. Skrap asken gjennom risten i fyrbunnen
og ned i askeskuffen. Bruk en hanske el.lignende- ta tak
i håndtaket til askeskuffen og bær asken ut. Se til at
askeskuffen aldri blir så full at det hindrer asken i å komme
gjennom fyrristen og ned i skuffen.
Sørg for at døren til askeskuffen er godt stengt under
fyring i ildstedet.
Se for øvrig beskrivelse av hvordan håndtere aske under
Brannforebyggende tiltak.

Rensing og sotfjerning i produktet

Under fyring vil det kunne danne seg et sotbelegg på
innsiden av ildstedets varmeflater. Sot har en god isolerende
effekt, og vil derfor redusere ildstedets varmeavgivelse.
Dersom sotbelegg oppstår under bruk av produktet, vil
dette kunne avhjelpes ved bruk av en sotrens.
For å forhindre at det danner seg vann og tjærebelegg
i ildstedet, bør det fyres kraftig med regelmessige
mellomrom for å tørke opp belegget. En årlig rengjøring
innvendig vil være nødvendig for å få maksimalt
varmeutbytte av produktet. Foreta dette gjerne i
forbindelse med feiing av skorstein og piperør.
Feiing av røykrør til skorstein
Den enkleste måten å rengjøre ved bak- og sidemontert
røykrør, er å løsne settskruene i overkant av sidestykkene.
Topplaten kan da fjernes (fig. 3). Er ildstedet toppmontert,
kan rengjøringen gjøres gjennom røykrørets feieluke
eller produktets døråpning. Ved feiing gjennom dør,
må luftkammeret først fjernes. Se beskrivelse under
Servicearbeider.
6

Kontroll av ildstedet

Jøtul anbefaler at du selv kontrollerer ditt ildsted nøye
etter at feiing/rengjøring er gjennomført. Kontroller alle
synlige overflater for sprekker.
Se også til at alle sammenføyninger er tette, og at
pakninger i dør og topplate ligger riktig. Pakninger som
er slitt eller deformerte bør byttes ut.
Rens pakningssporet godt, påfør keramisk lim (fås kjøpt
hos din lokale Jøtul forhandler), og press pakningen godt
på plass. Etter kort tid er sammenføyningen tørr.

Utvendig vedlikehold

Lakkerte produkter vil etter noen års bruk kunne endre
farge. Overflaten bør pusses og børstes fri for løse partikler
før ny Jøtul ovnslakk påføres.
Emaljerte produkter skal kun tørkes med en tørr klut.
Bruk ikke vann og såpe. Eventuelle flekker fjernes med et
rensemiddel (Stekeovnsrens e.l.).
Vedlengde, -mengde og -kvalitet
Maks. vedlengde er 40 cm. Jøtul F 3 har med sin
virkningsgrad en varmeavgivelse på nomimell 6 kW. Etter
beregninger tilsvarer maksimum varmeavgivelse forbruk
av ca. 2,4 kg kvalitetsved pr. time.
Jøtuls definisjon av kvalitetsved
God kvalitetsved bør være tørket slik at vanninnholdet er
på ca 20-25%.
For å oppnå dette, bør veden hugges senest på ettervinteren.
Den kløyves og stables på en slik måte at den blir luftet.
Stablene må overdekkes for ikke å trekke for store mengder
regnvann. Veden bør tas inn tidlig høst, og stables/lagres
for bruk kommende vinter.
Med kvalitetsved menes det meste av kjent, norsk trevirke
som: Bjørk, gran og furu.
Energimengden i 1 kg ved varierer lite. På den annen side
varierer egenvekten hos de ulike typene ved relativt mye.
Dette innebærer at energimengden (kW) i en bestemt
volummengde, f.eks. gran, er mindre enn i den samme
volummengden av eik som har høyere egenvekt.
Energimengden til 1 kg kvalitetsved er ca.3,8 kW. 1 kg helt
tørr ved (0% fuktighet) gir ca. 5 kW, mens ved med en
fuktighetsgrad på 60% bare avgir ca.1,5 kW/kg.
Ved måles gjerne i favner.
En favn er i mål 1 x 4 x 0,6m (= 2,4m ).
3