Vedlikehold; Rengjøring Av Glass; Fjerning Av Aske; Rensing Og Sotfjerning I Produktet - Jøtul F 600 Installation And Operating Instructions Manual

NB! Advarsel mot overfyring: Ildstedet må aldri overfyres.
Med overfyring forstås et for stort ilegg av ved, og/eller
ikke regulert trekk.
Trekken i skorsteinen bør ikke overstige 2,5 mmVs (25 Pa).
Et sikkert tegn på overfyring er at produktet får glødende
punkter. Reduser da trekkinnstillingen øyeblikkelig.
OBS! Hvert ilegg bør brenne ned til glør før du på nytt
legger i.

Vedlikehold

Rengjøring av glass
Jøtul F 600 er utstyrt med topptrekk (luftspyling). Ved hjelp
av trekkventilen suges det luft inn i overkant av ildstedet
og spyles nedover langs innsiden av glasset. Dette systemet
har den fordelen at det gir bedre forbrenning og reduserer
sotbelegget på glasset.
Det vil allikevel alltid dannes noe sot på glasset, men
mengden vil være avhengig av de stedlige trekkforhold og
regulering av trekkventilen. Mesteparten av sotbelegget
vil normalt bli brent av når trekkventilen blir regulert opp
til maks., og det fyres friskt i ildstedet.
Et godt råd! Ved vanlig rengjøring; fukt et kjøkkenpapir med
varmt vann og ta på litt aske fra brennkammeret. Gni over
glasset og tørk deretter av glasset med rent vann.

Fjerning av aske

Jøtul F 600 har askeskuff som gjør det enkelt å fjerne asken.
Skrap asken gjennom risten i fyrbunnen og ned i
askeskuffen. Bruk en hanske el.lignende- ta tak i håndtaket
til askeskuffen og bær asken ut. Se til at askeskuffen aldri
blir så full at det hindrer asken i å komme gjennom fyrristen
og ned i skuffen.
NB! Fjern asken kun når ildstedet er kaldt.
Sørg for at døren til askeskuffen er godt stengt under fyring
i ildstedet.
Det er alltid en fordel om noe aske blir liggende igjen inne
i brennkammeret som et beskyttende lag mot
ildstedbunnen. Se for øvrig beskrivelse av hvordan håndtere
aske under «Brannforebyggende tiltak».

Rensing og sotfjerning i produktet

Under fyring vil det kunne danne seg et sotbelegg på
innsiden av ildstedets varmeflater. Sot har en god
isolerende effekt, og vil derfor redusere ildstedets
varmeavgivelse.
En årlig rengjøring innvendig vil være nødvendig for å få
maksimalt varmeutbytte av produktet. Foreta dette gjerne
i forbindelse med feiing av skorstein og piperør.
Feiing av røykrør til skorstein
Feiing av røykrør kan utføres gjennom å løfte vekk den løse
ovale topplaten. Det er da enkelt å komme til for feiing.
Evt. kan det feies gjennom en feieluke i røykrøret, eller
gjennom produktets døråpning. Da må hvelvet først
fjernes. Se egne avsnitt under: Servicearbeider.

Kontroll av ildstedet

Jøtul anbefaler at du selv kontrollerer ditt ildsted nøye etter
at feiing/rengjøring er gjennomført. Kontroller alle synlige
overflater for sprekker. Se også til at alle sammenføyninger
er tette, og at pakninger ligger riktig. Pakninger som er
slitte eller deformerte, bør byttes ut.
Rens pakningssporet godt, påfør keramisk lim (fås kjøpt
hos din lokale Jøtul forhandler), og press pakningen godt
på plass. Etter kort tid er sammenføyningen tørr.

Utvendig vedlikehold

Lakkerte produkter vil etter noen års bruk kunne endre farge.
Overflaten bør pusses og børstes fri for løse partikler før
ny Jøtul ovnslakk påføres.
Emaljerte produkter skal kun tørkes med en tørr klut. Bruk
ikke vann og såpe. Eventuelle flekker fjernes med et
rensemiddel (Stekeovnsrens e.l.).
Vedlengde, -mengde, og -kvalitet
Maks. vedlengde er 55 cm. Veden legges parallelt med
brennkammerets bakvegg. Jøtul F 600 har med sin
virkningsgrad en varmeavgivelse på minimum 3,5 kW og
nominell ca 10,0 kW. Etter beregninger tilsvarer nominell
varmeavgivelse forbruk av ca. 4,0 kg kvalitetsved pr. time.
Jøtuls definisjon av kvalitetsved
God kvalitetsved bør være tørket slik at vanninnholdet er
på ca. 20%.
For å oppnå dette, bør veden hugges senest på
ettervinteren. Den kløyves og stables på en slik måte at
den blir luftet. Stablene må overdekkes for ikke å trekke
for store mengder regnvann. Veden bør tas inn tidlig høst,
og stables/lagres for bruk kommende vinter.
Med kvalitetsved menes det meste av kjent norsk trevirke,
som bjørk, gran og furu.
Energimengde i 1 kg ved varierer lite. På den annen side
varierer egenvekten hos de ulike typene ved relativt mye.
Dette innebærer at energimengden (kWh) i en bestemt
volummengde, f.eks. gran, er mindre enn for den samme
volummengde av eik som har høyere egenvekt.
Energimengden til 1 kg kvalitetsved er ca. 3,8 kWh. 1 kg helt
tørr ved (0 % fuktighet) gir ca 5 kWh, mens ved med en
fuktighetsgrad på 60%, bare gir ca 1,5 kWh/kg.
NORSK
23