Kapittel 2: Gps-Informasjon; Om Satellittnavigasjon; Hvordan Satellittnavigasjon Fungerer; Siktelinje - Magellan RoadMate 3000T - Automotive GPS Receiver Manual

Kapittel 2: GPS-informasjon

2.1 Om satellittnavigasjon

Global satellittnavigasjon er en spennende teknologi som gir forbedret produktivitet og nøyaktighet i mange forskjellige
industrier. Den tilfører et nytt nivå avglede og trygghet til en rekke aktiviteter innen navigasjon, sport og rekreasjon.
Et globalt navigasjonssatellittsystem (GNSS) er et nettverk av satellitter som sender høyfrekvente radiosignaler som
inneholder tid og avstandsdata som kan fanges inn av en mottaker, noe som tillater brukere å bestemme sin nøyaktige
plassering overalt på jordkloden.
Det finnes to globale navigasjonssatellittsystemer som er operative: det amerikanske Global Positioning System (GPS) og det
russiske Russian GLObal NAvigation Satellitt System (GLONASS). Disse systemene oppgraderes hele tiden for stadig å møte
høyere standarder i henhold til pålitelighet. En tredje GNSS som kalles GALILEO, etter den italienske astronomen fra
begynnelsen av 1600-tallet, utvikles i Europa for spesielt å kunne gi en høyere standard av integritet og pålitelighet,
som kreves for å opprettholde sikkerheten for liv under transport i lufta, på land og til havs uten å bruke ytterligere
forsterkningssystemer.
Mens GPS og GLONASS satellittnettverk utvikles for å oppnå maksimal ytelse er satellittbaserte forsterkningssystemer
(Satellite-Based Augmentation Systems, SBAS) blitt utviklet for å gi økt nøyaktighet. SBAS gir differensielle signal-
korrigeringer for GPS og GLONASS-overføringer med bruk av bakkestasjoner og geostasjonære satellitter i spesifikke
regioner. Dette er GNSS-1, den første fasen i å etablere den påkrevde integriteten for satellittnavigasjon med høy presisjon.
GNSS-2 krever lansering av nye satellitter i bane og en fullstendig oppgradering av eksisterende satellittsystemer. Andre fase
er allerede godt underveis. GALILEO, planlagt til å starte sin tjeneste i 2008, utvikles for å møte standardene til GNSS-2 for
rask og pålitelig, sertifisert presisjonsposisjonering.

2.2 Hvordan satellittnavigasjon fungerer

Globale navigasjonssatellitter sender kontinuerlig ut informasjon om tid og avstand som mens de går i en nøyaktig bane
rundt jorden. Mottakere av navigasjonssatellitter bruker denne informasjonen til å kalkulere en nøyaktig plassering ved hjelp
av triangulering. Hvert punkt på jorden er identifisert ved hjelp av to sett med tall som kalles koordinater. Disse koordinatene
representerer det eksakte punktet der en horisontal linje, kjent som en breddegrad, krysser en loddrett (vertikal) linje, kjent
som en lengdegrad. Mottakeren låser minst tre satellitter og bruker informasjonen som mottas på å avgjøre koordinatene til
enheten som mottar.
Ved å sammenligne tiden signalene ble sendt fra satellittene og tiden de ble mottatt, kan mottakeren kalkulere hvor langt
unna hver satellitt er. Avstanden til mottakeren fra tre eller flere satellitter gir posisjonen den på overflaten til planeten. Med
disse avstandsmålene kan mottakeren også kalkulere hastighet, peiling, kjøretid hittil, avstand til destinasjon, høyde og mer.
Satellittnavigasjonsenheten kan vise sin posisjon som lengdegrad/breddegrad, Universal Transverse Mercator (UTM),
militært rutenett (MG), eller ganske enkelt som et punkt på et elektronisk kart. Mange mottakere fra Thales Navigation gir
omfattende kartleggingsdata, og gjør satellittnavigasjon til et enkelt verktøy til å forbedre dine rekreasjons- og industrielle
aktiviteter.

2.2.1 Siktelinje

Satellittnavigasjonsmottakere opererer med siktelinje mot posisjoneringssatellitter. Dette betyr at minst tre satellitter må
være "synlig" for mottakeren for å kalkulere lengde- og breddegrader. En fjerde satellitt må også være i siktelinjen for å
kalkulere høyden. Gjennomsnittlig er åtte satellitter kontinuerlig i siktelinjen for hver posisjon på jorda; jo flere satellitter
som er synlig, desto mer nøyaktig er posisjoneringen.
Selv om radiosignalene til navigasjonssatellittene vil gå igjennom skyer, glass, plast, og andre lettvektsmaterialer, vil ikke
satellittmottakere fungere under terreng eller i lukkede rom.
2